UN for Men Too
Read
The evidence
The ask
Language
UN for Men Too · artikkel
Mer enn 99,9 prosent av foreldrene som har et barn hos seg i fengsel, er mødre. FN kalte det en kjønnsstereotypi, og skrev så tiltaket for omsorgspersoner generelt.
Kapittel 8 i FNs globale studie om barn berøvet friheten har en del med overskriften Gender Stereotyping: The Lack of ‘Father-Child Units’ in Most Countries. Av de 92 statene som svarte på spørreskjemaet, lar åtte et barn bo hos en far som sitter i fengsel. Danmark er en av dem. Norge er det ikke. I Finland, i løpet av fem år, hadde tre fedre i fengsel barna sine hos seg, mot 114 mødre. Studien gir fire ærlige grunner til forskjellen før den sier at den også gjenspeiler en stereotypi. I motsetning til funnet om gutter nådde dette Generalforsamlingen uendret. Det som endret seg, var ordet som skulle rette det opp.
Nittito stater svarte på FNs spørreskjema om barn som bor hos en forelder i fengsel. Åtte av svarene var ja.
Den globale studien om barn berøvet friheten sendte et spørreskjema til statene og fikk 92 svar. Ett av spørsmålene var om et lite barn kan bo sammen med en forelder som sitter i fengsel. Nesten overalt er svaret at et barn kan bo hos en mor i fengsel.
Studien gir den andre halvdelen av svaret i én setning, på side 270.
Only eight, mostly European States (Belgium, Bolivia, Denmark, Finland, Germany, Italy, Spain and Sweden), allow children to co-reside with their fathers in prison. Since appropriate ‘Father-Child Units’ are missing in most countries, only Finland provided information that between 2012 and 2017, three imprisoned fathers (as compared to 114 imprisoned mothers) co-resided with their children (73 girls and 54 boys) in Finnish prisons.
Tre fedre. Ett hundre og fjorten mødre. Finland er det eneste landet som oppga tallet, og Finland er en av de åtte som tillater det i det hele tatt. Dette er med andre ord det beste tilfellet.
De åtte er Belgia, Bolivia, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Spania og Sverige. Studien viser dem i et diagram på side 421. Danmark står på listen. Norge gjør det ikke. Det gjør heller ingen av de åttifire andre statene som svarte.
Ut fra svarene regner studien ut et tall den oppgir rett fram, og det er tallet denne artikkelen handler om.
more than 99,9% of primary caregivers who are allowed to co-reside with their dependent children in prison are mothers
Det finnes en åpenbar innvending mot alt dette, og studien kommer med den før noen andre rekker det. Det er en god innvending. Gjengitt her i sin helhet, fordi å utelate den ville vært samme knep som dette nettstedet finnes for å dokumentere.
Det finnes en åpenbar innvending mot alt det ovenfor, og studien kommer med den før noen andre rekker det. Det er en god innvending, og den stemmer. Her er den i sin helhet, med studiens egne ord, rett etter tallet på 99,9 prosent.
The fact that more than 99,9% of primary caregivers who are allowed to co-reside with their dependent children in prison are mothers can be explained, at least to a certain extent, by the breastfeeding needs of mothers and the stronger bond that may exist between infants and mothers. In addition, many children who live with their mothers in prison, were born while their mothers were already detained. Research also reveals that among sentenced prisoners, mothers are much more frequently the primary caregivers for their children.
Fire grunner: amming, båndet mellom spedbarn og mor, barn født mens mor allerede satt inne, og at mødre blant domfelte langt oftere er hovedomsorgsperson. Ingen av dem er en stereotypi. Alle er reelle, og til sammen forklarer de svært mye av et svært stort gap.
Standpunktet her er at de forklarer mye, men ikke alt, og det standpunktet er ikke vårt. Det er studiens, i de to neste setningene.
Nevertheless, the high rate of mothers among primary caregivers in prison also reflects a certain gender stereotype. Even States, which allow co-residing of children with their fathers, seem to find it not necessary or desirable to provide for proper ‘Father-Child units’ in male prisons.
Ikke nødvendig eller ønskelig. Det er studien som beskriver stater som allerede har bestemt i prinsippet at et barn kan bo hos faren sin, og så ikke har bygget rommet.
Delen dette kommer fra er ikke en digresjon gjemt i et kapittel om noe annet. Den har et nummer og en tittel i studiens egen innholdsfortegnelse, på side 256: 4. Gender Stereotyping: The Lack of ‘Father-Child Units’ in Most Countries. Studien ga det navn, og kalte det stereotypi, før vi gjorde det.
Forrige artikkel fulgte et funn som aldri nådde medlemsstatene. Dette nådde dem, uendret. Bortsett fra at det som kom tilbake var et botemiddel adressert til noen som ikke finnes.
Den forrige artikkelen her fulgte et funn om gutter som ikke overlevde reisen fra studien på 804 sider til notatet på 23 sider som gikk til Generalforsamlingen. Dette er ikke den historien. Dette funnet overlevde. Det er avsnitt 37 i A/74/136, og der er det mer presist enn i studien.
Although most States allow convicted mothers to co-reside with their young children in prison, only eight States explicitly permit fathers to do so. Even in places where fathers as primary caregivers are allowed to co-reside with their children, there are (almost) no appropriate “father and child units” in the prisons, which means that there are practically no children co-residing in prison with their fathers.
Alle medlemsstater fikk altså beskjed. Tallet åtte, fraværet av avdelingene, og følgen: praktisk talt ingen barn i verden bor i fengsel sammen med faren sin. Det står i det operative dokumentet, i klart språk, med et tall festet til seg.
Så kommer anbefalingene, og språket skifter. I anbefalingskapitlet i det notatet står uttrykket primary caregiver ti ganger. Ordet father står null ganger. Her er den som setter rammen.
In all matters related to criminal proceedings involving primary caregivers of young children, usually mothers, it is essential to ensure recognition of the affected children as rights holders.
Lest som setning er den uangripelig, og parentesen er ærlig: som regel mødre. Lest som botemiddel for det som ble registrert åtti avsnitt tidligere, gjør den ingenting, for funnet var aldri at fedre nektes tillatelse. I åtte land har de allerede tillatelse. Funnet var at det ikke finnes noe sted å gjøre av dem.
En anbefaling rettet til omsorgspersoner generelt når fram til en far i det øyeblikket det finnes en far-barn-avdeling, og ikke et øyeblikk før. Nøytrale ord er de riktige ordene for et nøytralt problem. Her mangler bygningen en fløy på den ene siden.
Fortalt, i funnene
Bedt om, i anbefalingene
10ganger anbefalingene sier primary caregiver
0ganger de sier father
A/74/136, funn i avsnitt 37 og anbefalingskapitletunformentoo.org
Det finnes ett sted i verden der dette spørsmålet er besvart i lov, og det er ikke Europa. Studien finner nøyaktig én traktatbestemmelse som berører det.
The only provision in international and regional human rights treaty law, which explicitly addresses this question (namely Article 30 of the African Charter on the Rights and Welfare of the Child of 1990), exclusively speaks of ‘Children of Imprisoned Mothers’. However, the African Committee on the Rights and Welfare of the Child has interpreted the word ‘mother’ in this provision as to also include fathers and other primary caretakers.
Det eneste instrumentet på jorden som taler om dette sier mødre, og organet som forvalter det bestemte at mødre omfatter fedre. En komité leste et kjønnsbestemt ord og ga det til barna på den andre siden av det. Ingen ny traktat, intet nytt fond, intet nytt organ. En tolkning.
Det er verdt å dvele ved, for det er svaret på innvendingen om at dette er vanskelig. Et sted ble det gjort, av menneskerettighetsorganet på det fattigste kontinentet, og det kostet ikke mer enn en tolkning.
Avsnittet denne artikkelen hviler på, klippet ut av siden det er trykt på.
Gjengitt fra den lagrede kopien av bindet på 804 sider, side 270. Hele dokumentet er lenket øverst på siden.
Det er barnet som har retten her. Det er ikke en innramming dette nettstedet har valgt, det er notatets egen: barn av omsorgspersoner i fengsel skal anerkjennes som rettighetshavere. Et barn hvis mor havner i fengsel kan, i det meste av verden, beholde forelderen sin. Et barn hvis far havner i fengsel kan det ikke, i åttifire av de nittito landene som svarte.
Ingenting her tar til orde for færre mor-barn-avdelinger. Det finnes ingen versjon av dette der et barn hjelpes ved at et annet barn mister noe. Det som bes om er et rom til.
Det finnes en UN Women. Det finnes ingen UN Men. Dette er kravet, og det tar ett trykk.
— stemmer så langt · ett trykk, anonymt, ingen registrering
I åtte av de 92 statene som svarte på FNs spørreskjema: Belgia, Bolivia, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Spania og Sverige. Selv i de åtte finnes det nesten ingen egnede far-barn-avdelinger, så i praksis skjer det svært sjelden.
Belgia, Bolivia, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Spania og Sverige. Norge er ikke blant dem, og heller ingen av de 84 andre statene som svarte.
I de fleste land, ja. FN-studien regner ut at mer enn 99,9 prosent av omsorgspersonene som får ha barna hos seg i fengsel, er mødre. I Finland mellom 2012 og 2017 hadde 114 mødre barna hos seg, og tre fedre.
FN-studien peker dels på reelle forhold: amming, tilknytning mellom spedbarn og mor, barn født under soning, og at mødre oftere er hovedomsorgsperson blant domfelte. Så sier den at andelen «also reflects a certain gender stereotype», og at statene finner slike avdelinger «not necessary or desirable».
Testen på alt det ovenfor er en opptelling. Har en stat som svarte studien at den ikke lar et barn bo hos en far i fengsel, siden åpnet en far-barn-avdeling, eller publiserer finsk kriminalomsorg tall for samvær som avviker fra de tre og de 114 studien registrerte, tar denne artikkelen feil på det punktet, og rettelsen kommer i rettelsesloggen med dato.
Det som bes om er smalt: at samvær rapporteres med forelderens kjønn festet til seg, slik studien selv rapporterte det én gang, og at det finnes et organ som har som jobb å ta imot det tallet og merke seg når det ikke beveger seg. Ingenting her tar til orde for å stenge en mor-barn-avdeling eller flytte et eneste barn. Botemidlet mot en stereotypi studien selv satte navn på, er en fløy til, ikke at den første gjøres mindre.
Begge er offentlige og begge er lenket her direkte framfor beskrevet. Les dem selv. Det er poenget med å legge dem øverst i sin egen seksjon framfor nederst i en referanseliste.
Hele bindet The United Nations Global Study on Children Deprived of Liberty, 804 sider, kapittel 8 del 4 2019 Åpne det på childrendeprivedofliberty.info → A/74/136 Global study on children deprived of liberty: note by the Secretary-General 11 July 2019 Åpne det på documents.un.org →This section is part of the article, not an appendix to it. It records where each figure came from, what was checked, and every place where the honest version of a claim is weaker than the version that would have read better.
Alle tall i denne artikkelen finnes også i registeret, med nøyaktig verdi og primærkilde, og enhver rettelse av det vil stå i rettelsesloggen med datoen den ble gjort.
0 besøk · 0 leste til slutten
Denne siden fører fire anonyme totaler: sider lastet, lest til slutten, en kilde eller kvittering åpnet, og støttepanelet åpnet. Ingen identifikator lagres, gjentak begrenses av en saltet nettverkshash som utløper på en time, Do Not Track slår det helt av, og totalene er offentlige gjennom samme API som leverer dem.